(Foto: Maria Vatne // birth.no)

2018 var et relativt stille år for fotografen i Elverum, men et veldig aktivt år for privatpersonen Kine. Annerledes-året, vil jeg kalle det. Et år spekket med både opp- og nedturer, med stor og ubeskrivelig glede, men også med sorg.

I 2018 lanserte jeg helt nye hjemmesider. Glede! Ikke bare ble denne siden laget ferdig, men også kinebakke.no fikk seg en ansiktsløftning. Nå skulle det vise seg at jeg ikke fikk brukt de to sidene så mye i 2018, men de ble i alle fall ferdige så jeg kunne starte nå i 2019.

Hvorfor fikk jeg ikke brukt sidene, spør du? Jo, nå skal du høre. I 2018 ble jeg mamma for første gang. 25. mai kom Alvar til verden. Glede! Hatten til bryllupsfotografen Kine, familiefotografen Kine og hattene til alle de andre rollene mine, ble lagt på hylla i noen måneder.

De månedene jeg hadde, mer eller mindre, fri fra jobb, ble brukt til å planlegge fremtiden, tilegne meg mer kunnskap, glede meg over livet og finne en kurs jeg tror jeg kan trives med. Jeg gleder meg over at 2019 blir et aktivt år, både på fotograferingsfronten, men også på familiefronten og reisefronten.

I 2018 måtte jeg ta farvel med to mennesker som døde altfor tidlig. Begge to var medlemmer i gruppen Kongshirden 1308, en gruppe som sysler med levendegjøring av historie. Jeg er litt over middels interessert i middelalderen, og i denne gruppen koser jeg meg med både matlaging anno 1308, og bronsestøp.

2018 ble også året hvor et av de vakreste menneskene jeg vet om, Fotograf Maria Vatne, ble syk. Alvorlig syk. Kreft med spredning, ble diagnosen, og kampen ble tatt opp. Maria må kjempe kampen om, og kanskje også mot, sin egen kropp alene, men rundt henne har hun et formidabelt støtteapparat. To av de viktigste i apparatet rundt Maria er kanskje Guro og Mona. Som duoen Guro & Monings skriver de vakre saker om vakre mennesker, og de har selvsagt også skrevet om Maria og den vakre sjelen hun er.

Men nå. Nå er 2019 godt i gang. Jeg har sørget ferdig, og jeg har funnet frem en ny kampvilje. Min vakre venninne Maria lever fremdeles. Sønnen min er noe av det fineste jeg veit. Mannen med stor M tar vare på oss begge. Vi har fremdeles 3 katter, og jeg føler meg fulladet. Ladet med energi til å ta fatt på å skape det livet jeg vil leve, skape de fotografiene jeg vil skape og finne den gleden jeg vet finnes i universet.

Leave A

Comment